AUDIO FIDELITY NORWAY - S 300 MKII

 

To me, this speaker is what competitors need to be measured against. And we do not speak in this price range, but a good deal over.

- Audio Fidelity Norway.

 

 

Den lille, store åpenbaringen.

 

Rapport etter noen uker med Buchardt S300MKII.

Danske høyttalere finnes det mange av. Gode er de også.

Våre naboer er mestre på slikt. Noen av dem er så glimrende at de er blitt klassikere.

Her tror jeg faktisk vi har en til.

 

Som jeg har vært inne på et utall ganger før, har dette blitt en kostbar hobby.

De virkelig avsindig gode kjøpene, de som gjør et godt anlegg en realistisk drøm selv om inntekten ikke er voldsom, er det ekstra givende å komme over.

Demokratisk hifi. Du vet, sånne greier som får helt vanlige mennesker med helt vanlige inntekter til å begripe poenget med et virkelig godt anlegg. Sånne greier som en kostnadsukritisk bransje trenger for å forsvare sin berettigelse og gjenvinne fatningen.

Liten, men ikke ”liten”.

Buchardts lille, men store s300 er en klassisk oppbygget, tilsynelatende lite bemerkelsesverdig høyttaler. Men legg merke til at jeg skriver ”tilsynelatende”. Den har en ren, nordisk utstråling designmessig, og bekjenner seg sånn sett til hjemlandets rike og funksjonelle designtradisjoner. Form følger funksjon. Et lite, men dypt bassreflekskabinett gir volum på omtrent fjorten liter, en entomms tekstildome og en 6.5-tommers bass/mellomtone. Runde elementbeskyttere i svart stoff med innlagte magneter fungerer som fronter samtidig som de understreker den rene formen. Elementene er fra SB Acoustics.  På innsiden finnes et annenordens baffelstepkorrigert og påkostet delefilter. Driftseffekt 88dB/4 Ohm. En silkemyk, halvblank hvit finish. To virkelig solide terminaler. Denne boksen oser ujålete, seriøs klasse. Her er tilsynelatende ytelsesfaktoren maksimal. Bling finnes overhode ikke. Men jøss, de ser tiltalende ut!

For å holde kostnadene på et rimelig nivå, er høyttalerne satt sammen i Indonesia. Det er flere produsenter som gjør dette, og det er tydelig at byggkvaliteten er av høy klasse.

 

Det eneste man trenger, er et par skikkelige stativer, men det har Buchardt faktisk også til salgs. Jeg måtte bruke noen innlånte fra Target, siden de ikke fulgte med. Og når det er sagt, disse høyttalerne er såpass dype at de trenger solide stativer med stor topplate for ikke å bli stående å vingle.

Grunnen til at disse høyttalerne i det hele tatt står i lytterommet, er at jeg hørte på dem en lang stund både på messa i Gøteborg og i Stockholm. De var voldsomt imponerende på en ukomplisert og uhyre tiltalende måte, og jeg ble selvsagt nysgjerrig på om de inntrykkene kom til å holde seg. Det er selvfølgelig det de neste sidene skal dreie seg om.

Bakgrunn

Buchardt Audio 300s MK II, som er denne lille gigantens fulle navn, ble utviklet av Kasper Raun, tidligere ansatt hos Dynaudio. Han er blant annet mannen bak deres omtalte Xeo-serie. Nå jobber han for heller ikke helt ukjente Primare.

Uansett, planen var at Raun og Mads Buchardt skulle utvilke og selge høyttalere som var i stand til å spille bedre enn alt annet i prisklassen. Slike ambisjoner er jo lette å målbære, men høyst vanskelige å sette ut i live. De to hadde tidligere drevet et akustikkselskap sammen, og dette ledet til høyttalerkonstruksjoner. Vel, livet kom på en måte i veien. Raun skulle bli far, og trengte mer stabile forhold enn et nystartet firma kunne by på. Dermed ble hans konstruksjoner overtatt av vennen Buchardt, som med stor entusiasme lanserte Buchardt Audio for noen få år siden. .Med bakrunn som musiker og driver av en instrumentforretning burde han ha relativt grei oversikt når det kommer til hvordan instrumenter lyder i virkeligheten.  Så spoler vi noen år fram i tid, og S300 står endelig i mitt lytterom.

Lokal infrastruktur

En høyttaler av denne typen er slett ikke laget for bruk med min vanlige SET rørforsterker, så den er blitt koblet opp med forsterkeri både fra Electrocompaniet i form av en vintage ECI 1, et komplett pre/powersett fra Abrahamsen og en kombinasjon fra Conrad-Johnson i form av Premier 16LS/MF 2300. Ellers var kildene CEC TL3N/APL DSD s exe eller Wilson Benesch ACT/Koetsu Urush og Electrocompaniet ECP 2 riaa. All kabling og nettfiltrering var fra Oblivion.

 

Jeg har alltid likt små høyttalere for deres evne til å være relativt problemfrie å leve med siden de ikke skaper så store romproblemer, samt at de glir relativt lett inn i det øvrige interiøret. For ikke å snakke om at de har det med å forsvinne i lydbildet og spenne opp store og perspektivmessig imponerende lydbilder. Vel å merke om konstruktøren vet hva han driver med og forsterkeriet er dimensjonert for oppgaven. Styrkene kan være så fascinerende at man fort finner at man kan leve med den begrensede dynamikken og en bass som runder av tidligere. Da jeg levde trangere enn jeg gjør nå, brukte jeg Totems fantastiske Model 1 Signature i mange år, så det skorter ikke på erfaringer med mindre høyttalere.

Lyden av alt sammen

Med bare ørlite toe-in og ca 60 cm til bakvegg ble det veldig fort klart at BA S300 spilte minst like hakesleppforrykende bra her ute i landsbyen som de gjorde både i Gøteborg og Stockholm.

S300 spiller enormt stort og maktfullt, på grensen til utrolig når man ser hvor liten den er.

Her snakker vi om en høyttaler med fundament og sammenheng som gjør den ekstremt lett å like og uvanlig musikalsk og ukomplisert å lytte til. Den mangler heldigvis den nesten nådeløse diskant- og detaljfokuseringen man ofte finner i mindre høyttalere med monitorambisjoner. Detaljene er der, men som i virkelighetens verden er de en del av noe større. Det kalles homogenitet og sammenheng. Det er et urovekkende stort antall høyttalerprodusenter der ute som ikke har slått opp de ordene på en stund.

Den har en virkelig lettflytende, åpen og varm spillestil. Den låter alt annet enn anorektisk. Strykere, celli og vokaler har størrelse, troverdighet og klanglig rikhet som er ganske uvanlig. Diskanten har luftighet i massevis, men låter aldri overdetaljert, hard eller stresset. Den er vektløs, den sprer uvanlig generøst, den har substans og naturlighet. Og den henger sammen med mellomtonen uten å skrike ut om hvor delefrekvensen befinner seg. Elementene spiller i det hele tatt på lag på en måte som burde kunne lære mang en høyttalerkonstruktør noe om integrasjon. Mellomtonen er som resten av høyttaleren kroppslig, inviterende, detaljrik og glatt. Det er her mye skjer, og evnen til å gjengi så sammenhengende og klangrikt, skaper et innsyn som er ganske uvanlig. Særlig fordi musikken presenteres på en slags selvfølgelig og naturlig lettflytende måte, gjengis alt både detaljrikt, kroppslig og avslappet på en gang. Legg til det bemerkelsesverdige fundamentet nedover, opplevelsen av å ha dreiemoment og virkelig evne til å fylle et rom med levendegjort musikk, og du har en liten høyttaler som ikke bare gir inntrykk av å gå lenger ned mot avgrunnen enn små høyttalere gjør, men som faktisk gjør det og lodder dypere. Og ikke minst gjør den det med troverdighet. ikke med en fetere, mindre oppløst bass som er imponerende bare den første halvtimen, men med betydelig punch. Distinkt, definert og fyldig. Ubegripelig nok greier den det uten å miste følelsen av snert og driv. Jeg tror alle som har hørt en del på mindre høyttalere vet hvilken prestasjon det er å greie å bygge slike egenskaper inn i en liten boks. For ikke å snakke om naturstridigheten som ligger i å tilby boksen(e) til denne prisen.

De fantastiske koristene på Paul Simons ”Tenderness” har brystkasse og troverdighet i massevis, på den femten år nyere ”You can call me Al” har bassgitaren et heftig driv, rytmen er spenstig, stemmer og instrumenter står kontant plassert og har både rom og luft rundt seg, og det låter uforskammet live til å være en liten høyttaler. Enten jeg satte på Bowie, Bach, Beatles eller Radka, låt det så levende på en avslappet måte. På ingen måte udramatisk. Bare naturlig.  

Modenhet, ikke fyrverkeri

Men den som forventer seg et fyrverkeri av effekter og detaljer, og som leter etter akkurat det, vil muligens ikke la seg imponere av 300s. Dens sterkeste kort, og det kortet er så sterkt at det gjør dette til en bemerkelsesverdig høyttaler, er sammenhengen. Måten den låter naturlig på. Her er det en homogenitet som er uvanlig. Det gjør at det nok er lettere å få en mer emosjonell kobling til musikken, i stedet for en hifi-spektakulær en, om du forstår hvor jeg vil hen. Denne høyttaleren har kvaliteter som vokser på deg, og som kanskje krever litt mer tid. Muligens også mer modenhet. Så om du bestiller et sett, bruk de foreskrevne femti timene til å la den gå seg til, sett den opp med kvalitetskomponenter, spill musikk du kjenner godt og len deg tilbake. Har du hørt mye musikk i levende live, er sjansen stor for at du kan komme til å bli bergtatt. Buchardt S300er en høyttaler som egentlig ikke er til å begripe, på sett og vis. Det jeg mener er at den har ting ved seg som ikke er vanlige å finne i rimeligere komponenter i det hele tatt. Det gjør dens kvaliteter vanskeligere å beskrive. De er kanskje ikke fullt så umiddelbare som mange av sine mer hifi-tunede konkurrenter, men dens innebygde og høyst tilsiktede naturlighet er besnærende på grensen til vanedannende når du først har åpnet sansene for den. Jeg tror eiere av forsterkere fra Conrad- Johnson forstår hva jeg mener. Disse komponentene har også denne lettflytende og naturlige kroppsligheten og klangen, dette fokuset på musikalsk mening og intensjon fremfor detaljeringsgrad. Det er kvaliteter som gjør at det åndeløse higet etter den siste nevrotiske unsen av detaljfokus, den man liker å imponere hifi-venner med, men som aldri oppleves i virkeligheten, er noe du slipper å bekymre deg for. Jeg har sagt det før, men det er som regel mye viktigere å høre hvorfor artisten står på scenen enn hvor han eller hun står. Buchardt S300 er en høyttaler som gir deg den innsikten.
 

Meditasjon eller konklusjon?

Så selv om det høres ut som om jeg beskriver en slags eksotisk meditasjonsøvelse, er det i stedet en fascinerende og liten, men høyst voksen høyttaler det er snakk om. En høyttaler av det slaget som setter spor etter seg.

Om du føler at poenget med et godt anlegg er å spille platene dine med gåsehudskapende troverdighet uten å måtte selge en nyre, bruke oppussingsbudsjettet eller ta ut et topplån på huset, kan det være lurt å sjekke ut et par av disse danske boksene. Prøv dem med en ubestridt kvalitetsforsterker fra for eksempel Clones, Roksan eller Hegel, sleng på en god dac fra Halide, ifi eller Henry Audio og en bærbar maskin med musikksamlingen på, og du har et anlegg med kvalitet som kan få deg og andre til å miste pusten. Og det uten at du trenger å få angstanfall over utlegget.

Mads Buchardt mener bestemt at den foretrukne direktesalgsformen, som vi nordmenn er så kjent med gjennom andre danske etablissementer som fordums Audioscan og nå HiFi-Klubben, gir tildels voldsomme besparelser. Det burde bety at du som kunde får uhyre mye for pengene.

Etter noen uker i selskap med hans selvforklarende navngitte Buchardt 300s er det veldig vanskelig å være uenig.

For meg er denne høyttaleren den konkurrentene må finne seg i å måles opp imot. Og da snakker vi ikke i prisklassen, men et godt stykke over.

mads steffensen